Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 1

GRESK-ROMERSK – FRISTIL - KVINNEBRYTING

GENERELLE REGLER

§ 1 Målsetting

§ 2 Fortolkning

§ 3 Anvendelse

DEL 1

MATERIELL STRUKTUR

§ 4. Matta

§ 5. Drakt

§ 6. Deltagerlisens

§ 7. Aldersklasser- Vektklasser- Konkurranser

DEL 2

KONKURRANSEN OG PROGRAM

§ 8. Konkurranseprosedyre

§ 9. Konkurransens gjennomføring

§ 10 Seiersseremoni

DEL 3

KONKURRANSE PROSEDYRE

§ 11 Innveiing

§ 12 Trekningsprosedyre

§ 13 Innledende klassifisering

§ 14 Trekning

§ 15 Eliminering fra konkurransen

DEL 4

DOMMERE

§ 16 Sammensetning

§ 17 Generelle plikter

§ 18 Bekledning

§ 19 Mattedommeren

§ 20 Sidedommer

§ 21 Mattepresident

§ 22 Mattekontrollør

§ 23 Sanksjoner mot dommerne

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 2

DEL 5

KAMPEN

§ 24 Kamptiden

§ 25 Tilkalling

§ 26 Presentasjon av bryterne

§ 27 Igangsetting av kampen

§ 28 Avbrytelse av kampen

§ 29 Kampens avslutning

§ 30 Avbrytelse og fortsettelse av kampen

§ 31 Type av seire

§ 32 Forlenging

§ 33 Treneren

§ 34 Klassifisering av lag ved individuelle konkurranser

§ 35 Klassifisering ved en lagkamp

DEL 6

POENG FOR AKSJONER OG GREP

§ 36 Filosofien angående aksjoner og grep

§ 37 Fallsituasjonen

§ 38 Registrering av poeng

§ 39 Grep med høy teknisk verdi

§ 40 Poengvurdering av aksjoner og grep

§ 41 Avgjørelser og votering

§ 42 Tabell for avgjørelser

DEL 7

PLASSERINGSPOENG ETTER EN KAMP

§ 43 Plasseringspoeng

§ 44 Fallseier

§ 45 Teknisk overlegenhet

DEL 8

NEGATIV BRYTING

§ 46 Parterre bryting

§ 47 Rød sone

§ 48 Beordret Clinch

DEL 9

FORBUD OG ULOVLIGE GREP

§ 49 Generelle forbud

§ 50 Grepsflukt

§ 51 Matteflukt

§ 52 Forbudte grep

§ 53 Forbudte grep i Gutte og Ungdomsklassen

§ 54 Spesielle forbud

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 3

§ 55 Konsekvenser som påvirker kampen

DEL 10

PROTEST

§ 56 Protest

DEL 11

MEDISINSK

§ 58. Legetjenesten

§ 59. Doping

DEL 12

INTERNASJONALE BESTEMMELSER FOR KVINNEBRYTING

§ 60 Alders og vektklasser

§ 61 Bekledning

§ 62 Innveiing

§ 63 Kampens varighet

§ 64 Vanlige tekniske bestemmelser

§ 65 Forbudte grep

DEL 13

TOLKNINGER AV BRYTEREGLENE

Oversatt til Norsk av Per-Kristian Støvring

Dommerkommiteen NBF

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 4

GENERELLE REGLER

Paragrafen er skrevet for å iverksette betingelsene i FILAs vedtekter

- med tanke på de finansielle reglene

- med tanke på disiplinærreglementet.

- med tanke på reglene for gjennomføring av internasjonale konkurranser.

De internasjonale bryteregler har, som deres spesifikke oppgave å

- definere og presisere de praktiske og tekniske betingelsene for gjennomføringen av

brytekamper

- bestemme hvordan forskjellige grep og situasjoner skal poengvurderes

- bestemme hva som er tillatt og hva som er forbudt

- bestemme de tekniske funksjoner til dommere

- bestemme fremgangsmåten for plassering, straff, eliminering av deltagere osv.

De internasjonale reglene utgjør rammen for utøvelsen av brytesporten i gresk-romersk og

fristil, med reservasjon for forandringer som kan gjøres, om en fra praktisk erfaring finner

mangler ved bruken og på bakgrunn av hvor effektivt de virker. Tradisjonell bryting har sine

egne regler for de forskjellige stilene.

Hvis det oppstår uenighet om fortolkningen av bestemmelsene, er det bare FILA byrået som

har fullmakt til å bestemme den eksakte betydningen av den eller de paragrafer som det er

spørsmål om. Det er kun den franske teksten som gjelder.

Anvendelse av de internasjonale brytereglene er obligatorisk for olympiske leker, alle

internasjonale mesterskap, internasjonale turneringer under FILA kontroll.

Ved internasjonale turneringer kan et konkurransesystem brukes, som skiller seg fra de

beskrevne nedenfor, men kun under forutsetning at man har godkjennelse fra FILA og de

deltakende landene.

En FILA godkjent matte skal benyttes i OL, mesterskap cuper og internasjonale konkurranser.

Matten skal ha en diameter på 9 m omgitt av en 1,5 meter bred beskyttelsesmatte av samme

tykkelse.

Innenfor sirkellinjen på 9 m, skal det være en 1 m bred, rød sone langs hele sirkellinjen, og

dette er en integrert del av brytematta. Under Olympiske leker og Verdensmesterskap må

trening og oppvarmingsmatter være FILA godkjente og av samme kvalitet som konkurranse

mattene.

Følgende betegnelser skal benyttes på matta's forskjellige deler:

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 5

- Aktivitetssonen. Den delen av matta som er innenfor den røde sonen (den delen som er

7 m i diameter).

- Passivitetssonen. Den 1 m brede, røde sirkellinjen som omgir aktivitetssonen.

- Sikkerhetssonen. Den 1,5 m brede beskyttelsesmatta utenfor passivitetssonen.

For å bedre utsikten kan matta plasseres på et podium som ikke er høyere enn 1,1 meter

(stolper og tau er forbudt).

Hvis matta plasseres på et podium og beskyttelsesmatta og den frie passasjen rundt matta ikke

er minst 2 m, skal podiets sider dekkes med plater med en helningsvinkel på 45°. Denne

sikkerhetssone skal være av en annen farge.

Golvet rundt beskyttelsesmatta skal være dekket med et mykt trekk som skal være ordentlig

festet.

Matta skal være dekket med et trekk som skal vaskes og desinfiseres før hvert delstevne for å

hindre smittefare. Festeanordningene skal være tildekket. Imidlertid selv om matter som har

en glatt ensartet og ikke klebende overflate blir brukt (trekk inkludert) må hygieniske tiltak bli

iverksatt.

Midt på matta skal det være en sirkel med en innerddiameter på 1 m og en bredde på 10 cm.

Fargen på sirkelen beskrevet ovenfor og passivitetssonen skal være rød.

Dessuten skal to diagonalt motsatte hjørner være merket med henholdsvis rød og blå farge.

Det er ønskelig at matta er plassert på en slik måte at den er omgitt av et så stort og fritt

område slik at konkurransen kan avvikles på normal måte.

De aktive må komme til matten i en FILA godkjent drakt i den farge loddtrekningen har gitt

dem (rød eller blå) av hvilken som helst design (kun en del). Det er forbudt å ha drakter som

kombinerer fargene. Det er forbudt å blande fargene Rød og Blå i samme drakt

a) Bryterne skal obligatorisk bære :

bokstavene max. 10 x 10 cm.

b) Ved VM, kontinentale mesterskap og andre konkurranser kan utøverne bære en sponsors

navn på låret eller ryggen. Dette er ikke tillatt under OL, der IOC's regler gjelder.

Deltakerne kan bære sponsors navn på ryggen, eller armene av treningsoverallen. Logo og

bokstaver må ikke være høyere enn 6 cm

c) FILA godkjente ørebeskyttere kan brukes av de som ønsker det. Dommeren kan pålegge en

bryter med for langt hår, å bruke ørebeskyttere.

d) Sko

støvler med hæl, spikret såle og spenner eller metall av noe slag. Bryteren må ha

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 6

støvler uten lisser eller så må de sørge for å feste disse med tape for å unngå at de

løsner under kampen. Hver deltaker er ansvarlig for å ha tape til dette formålet.

.

Det er også forbudt:

fra lege. Slik bandasje må være dekket av en elastisk bandasje.

Alle deltagere må kunne oppfylle kravene i første paragraf i denne delen, hvis dette ikke er

tilfelle vil det bli gitt maksimum et minutt av dommerne til å gjøre det. Hvis det etter denne

tiden fremdeles ikke er i orden vil bryteren tape kampen på oppgivelse.

Alle aktive, kadett-, junior- eller seniorbrytere som deltar i olympiske leker,

verdensmesterskap, verdenscuper, kontinentale mesterskap, cuper og internasjonale leker,

regionale leker og verdensliga, må ha internasjonal deltagerlisens - i henhold til spesielle

bestemmelser.

Denne lisens skal ved innveiingen leveres til den offisielle lederen for innveiingen og denne

igjen leverer disse videre til FILA’s representant for godkjenning som samme dag leverer den

tilbake til bryterens lagleder.

Lisensen er kun gyldig når den har FILA's stempel for inneværende år. Ved å betale for

lisensmerke, er bryteren (ikke veteraner) forsikret for det offisielle mesterskapet en deltar i

(Verdens- og kontinentale mesterskap og verdens- og nasjonscuper).

A. Aldersklasser:

- Gutter 14-15 år (13 år med legeattest og attest av foreldre)

- Kadett 16-17 år (15 år med legeattest og attest av foreldre)

- Junior 18-20 år (17 år med legeattest og attest av foreldre)

- Senior 20 år og eldre

Brytere fra juniorklassen kan delta i seniorklassen. Men brytere som fyller 18 i innehverende

år, må ha legeattest og tillatelse fra foreldrene. Brytere som fyller 17 år i innehverende år kan

ikke delta i senior turneringer.

Alderen skal bevitnes ved alle mesterskap og turneringer ved den endelige påmeldingen, 6

timer før veiingen.

For å få kontrollert dette, skal lederen for hver delegasjon levere inn følgende dokumenter til

FILA tekniske delegerte :

bryteren. Dette brevet må gjøres i overensstemmelse med den måte FILA har

bestemt, på forbundets eget skrivepapir.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 7

vise fram pass eller ID-kort ved veiingen.

passet.

bedrageri har forekommet, kommer de disiplinære sanksjoner som besluttes, satt i

kraft umiddelbart mot forbundet, bryteren og den person som har undertegnet det

falske dokumentet.

filmopptak eller fotografier av deltakeren for spredning eller reklame for

konkurransen eller en konkurranse som finner sted i framtiden. Hvis en bryter ikke

samtykker med disse betingelser, må en gjøre det klart ved startfasen og kan derfor

bli ekskludert fra konkurransen.

B. Vektklasser:

Gutter: Kadetter: Juniorer: Senior:

1. 29-32 kg 39-42 kg 46-50 kg 50-55 kg

2. 35 kg 46 kg 55 kg 60 kg

3. 38 kg 50 kg 60 kg 66 kg

4. 42 kg 54 kg 66 kg 74 kg

5. 47 kg 58 kg 74 kg 84 kg

6. 53 kg 63 kg 84 kg 96 kg

7. 59 kg 69 kg 96 kg 96- 120 kg

8. 66 kg 76 kg 96-120 kg

9. 73 kg 85 kg

10. 73-85 kg 100 kg

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 8

Alle deltakere som anses å delta av egen fri vilje og ansvarlig for seg selv, skal tillates delta i

turneringen kun i den vektklasse som tilsvarer hans vekt ved den offisielle veiingen.

For Senior kan deltakeren velge å gå i vektklassen over den han veier til, bortsett fra 120 kg,

der må en imidlertid veie over 96 kg.

C. Konkurranser:

De internasjonale konkurransene for de ulike aldersklasser er følgende:

Gutter 14-15 år:

- Bilaterale og regionale internasjonale konkurranser

Kadetter 16-17 år:

- Internasjonale konkurranser

- Kontinentale mesterskap hvert år

Juniorer 18-20 år:

- Internasjonale konkurranser

- Kontinentale mesterskap hvert år

- Verdensmesterskap hvert år

Senior 20 år og oppover:

- Internasjonale konkurranser

- Kontinentale mesterskap og cuper hvert år

- Verdensmesterskap og cuper hvert år bortsett fra OL år

- Innbydelseskamper, Masters, International Grand Prix, FILA Gala Grand Prix, Superstar

kamper

Olympiske Leker

Veteraner 35 år og oppover:

- Eget konkurranseprogram, spesifikke vektklasser og regler

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 9

Brytekonkurranser finner sted etter et system med direkte eliminering

Rekvalifisering finner sted mellom de brytere som har tapt for finalistene.

Det ideelle antall søkes i begynnelsen av konkurransen, og kampene starter nederst på

trekningslisten.

Rekvalifiserings kampene starter med de som tapte for finalistene i første omgang. Dette

gjelder

også kampene som er gjennomført for å oppnå ideelt antall. Rekvalifiseringen fortsetter til

de

møter taperene i semifinalen. Vinnerne av kampene mot tapende semifinalister, vil begge

motta bronsemedalje.

Konkurransen foregår etter følgende prinsipp:

Hvis det er mindre enn 6 brytere i vektklassen brytes det etter nordisk system (alle mot alle)

For å få til direkte eliminering, er man avhengig av ideelt antall deltagere f.eks 8, 16, 32 osv.

Hvis det ikke er ideelt antall må kvalifiseringsrunde gjennomføres.

EKSEMPEL PÅ EN KONKURRANSE MED DIREKTE ELIMINERING

La oss ta en vektklasse med 22 deltagere. De har trukket fra nr 1 til 22 (Vedlegg 1)

For å oppnå nærmeste ideelle antall (16) må kvalifiseringskamper brytes. Kvalifiseringen

starter nederst på veielisten. Nr 11 mot Nr 12. Nr 13 mot Nr 14. nr 15 mot nr 16. osv.

Vinneren av disse 6 kvalifiseringskampene er kvalifisert for eliminerings rundene.

Vi har nå oppnådd ideelt antall brytere (16) Dette er de 10 bryterne fra Nr 1 til 10, og de 6

som vant kvalifiseringskampene. I dette eksempelet Nr 12, 13, 15, 18, 19, og 22.

Kampene i denne runden blir da: Nr 1 mot Nr 2, Nr 3 mot nr 4, Nr 5 mot Nr 6, Nr 7 mot Nr

8,Nr 9 mot Nr 10, Nr12mot Nr13, Nr 15 mot Nr17, og Nr 19 mot Nr 22.

Alle som har tapt for de to finalistene er kvalifisert for disse kampene, også de som taper i

kvalifiseringsrunden.

De som har tapt for finalist nr 5 er:

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 10

Nr 6 (tapte i første runde)

Nr 7 (tapte i andre runde)

Nr 3 (tapte i tredje runde)

De som tapte for finalist nr 15 er:

Nr 16 (tapte i kvalifiseringsrunden)

Nr 17 (tapte i første runde)

Nr 19 (tapte i andre runde)

Nr 12 (tapte i tredje runde)

Rekvalifiseringen starter med de som tapte for finalistene i de første omgangene.

Første kamp blir mellom Nr 6 og Nr 7

Andre kamp blir mellom vinneren av første kamp (Nr 6) og Nr 3. Bryteren med Nr 6 er

vinneren av rekvalifiseringen. Samme system brukes med de bryterne som har tapt for Nr 15.

Vinneren her er Nr 16. Begge de to som har vunnet rekvalifiseringen (Nr 6 og Nr 16) får

bronse medalje.

De to finalistene (Nr 5 og Nr 15) bryter kampen om gull og sølv medalje.

Bryterne i hver vektklasse vil bli rangert på følgende måte:

De to som taper kampen om bronsemedalje vil bli nr 5

Klassifiseringspoeng vil avgjøre plassene fra nr 7. Hvis det er flere brytere med like mange

poeng, vil de bli rangert etter følgende kriterier:

1) Flest fallseire

2) Flest tekniske fallseire

3) Flest perioder med teknisk overlegenhet

4) Flest tekniske poeng oppnådd i konkurransen

5) Færrest tekniske poeng sluppet inn i konkurranse

Hvis plassering av bryterne ikke kan bestemmes, vil de oppnå samme plassering.

ikke oppnå plassering.

Hvis en bryter ikke kommer til matta når han blir ropt opp, vinner motstanderen.

RANGERING AV BRYTERE VED NORDISK TURNERING

a) Kun 4 klasifiserinspoeng oppnåes ved fallseier

b) Den bryter med flest klasifiseringspoeng kåres som vinner.

c) Hvis to brytere har like mange klassifiseringspoeng vil vinneren av innbyrdes oppgjør

rangeres foran

d) Hvis flere brytere har like mange klassifiseringspoeng, vil den siste bli rangert etter

følgende prinsipp

1) Færrest fallseire

2) Færrest kamper vunnet på teknisk overlegenhet

3) færrest perioder vunnet på teknisk overlegenhet

4) Den som har scoret færrest tekniske poeng i konkurransen

5) Den som har sluppet inn flest tekniske poeng i konkurransen.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 11

Olympiske leker, Junior og Senior verdensmesterskap avvikles på følgende måte:

6 dager for alle stilarter og tre matter

Imidlertid, hvis antallet tilsier det, kan antallet matter reduseres eller økes i overenskomst

med FILA. Dette gjelder alle typer konkurranser.

For alle typer konkurranser gjelder at hvert delstevne ikke varer mer enn 3 timer. For alle

typer konkurranser gjelder at hver vektklasse skal være avviklet på en dag.

I hver runde i konkurransen, må alle kampene i samme vektklasse avholdes på en matte og

ikke på flere matter samtidig. Alle finalene om 1 og 2 plass, og 3 plasser må brytes på samme

matte.

De 4 best plasserte brytere i hver vektklasse skal delta i seiersseremonien, og skal tildeles

medalje og diplom i henhold til sin plassering:

Nr. 1 får gullmedalje

nr. 2 får sølvmedalje

nr. 3+ nr.3 får bronsemedalje.

Ved verdensmesterskap får vinneren et mesterskapsbelte (se reglene for utmerkelser og

premier).

Brytere som blir plassert fra nr. 5 til nr. 10, blir tildelt diplom.

Premieutdelingen starter umiddelbart etter finalen i vektklassen.

Den definitive deltakerlisten må leveres til arrangøren minst 6 timer før innveiingen starter.

Ingen forandringer aksepteres etter dette.

Veiingen finner alltid sted dagen før turneringen, varigheten er 30 min.

Ingen bryter får veie inn om en ikke har gjennomgått den medisinske undersøkelsen innen den

stipulerte tiden som gjelder for turneringen.

Medisinsk undersøkelse skjer alltid en (1) time før innveiingen starter.

De startende skal veies i brytedrakt (uten sko). De startende skal undersøkes av kvalifisert

lege, som igjen har plikt til å utestenge enhver bryter som viser noen form for smittsom

sykdom.

Ingen vekttoleranse vil bli gitt for drakta

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 12

Deltakerne må være i perfekt fysisk kondisjon og må ha kortklipte negler på fingrene, disse

skal kontrolleres ved innveiingen.

Under hele innveiingstiden har bryterne rett til, i turordning, å gå på vekten så mange ganger

de ønsker. Ved turneringer, der kampene går over to dager, skal bryterne i de berørte vekter

veies dagen før konkurransen starter i deres vektklasse.

For alle konkurranser foretas det bare en innveiing per vektklasse.

Deltakerne i kampene må trekkes sammen parvis for hver omgang, i henhold til en numerisk

ordning bestemt gjennom en trekning før konkurransens begynnelse, under veiingen

Trekningen skal være offentlig. Nummererte lapper, tilsvarende antall brytere som har passert

legekontrollen, legges i en urne, bag eller lignende for å unngå fusk.

Når den innveide bryter forlater vekten, trekker han selv et nummer. På grunnlag av dette,

skjer trekningen.

Dette nummeret skal øyeblikkelig noteres på ei tavle som er godt synlig for de

tilstedeværende, så vel som på veieskjemaet.

trekningsprosedyren, skal trekningen i den aktuelle vektklassen annulleres, og foretas på nytt.

Om en eller flere brytere ikke møter til innveiingen eller veier over, omgrupperes bryterne

umiddelbart etter innveiingen i akkurat samme rekkefølge som de ble klassifisert, fra laveste

til høyeste nummer.

Bryterne settes sammen i nummerrekkefølge i henhold til trekningen. Et dokument som

fastsetter korrekt gjennomføring og tidsskjema for konkurransen skal settes opp med den

nødvendige informasjon om hvordan stevnet skal gjennomføres.

Trekningen for hver runde, likeledes resultatene, skal registreres på en liste som deltakerne

kan lese av når som helst.

Unntatt er de som taper for en av finalistene, de deltar i rekvalifiseringen.

på matta når han blir ropt opp, er diskvalifisert og blir ikke plassert. Motstanderen(e)

vinner kampen.

FILA anbefaler innen den totale og universelle brytingen og som åpenbart fusker

eller begår alvorlige brudd eller brutalitet, skal av dommerne umiddelbart

diskvalifiseres fra turneringen og utestenges gjennom en enstemmig beslutning av

dommerne. I denne situasjonen blir bryteren ikke plassert.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 13

parsammensetningen vil ikke bli modifisert i neste runde.

Hvis denne diskvalifiseringen finner sted forut for finalene, vil deltakerne rett under bli flyttet

opp for å bryte i finalene. Hvis finalistene om 1. og 2. plass begge blir disket, vil de to

bronsemedaljistene bryte om 1. og 2. plass.

I alle konkurranser skal dommerkollegiet i enhver kamp bestå av følgende:

- 1 mattepresident

- 1 kampleder

- 1 sidedommer

Dvs 3 dommere med kvalifikasjoner og grad i henhold til de internasjonale regler for

dommere.

Det er strengt forbudt å bytte ut en dommer under en kamp, unntatt når det oppstår alvorlig

sykdom som kan bekreftes av lege. Ikke under noen omstendigheter kan to dommere være av

samme nasjonalitet. Videre er det strengt forbudt å være dommer i en kamp hvor landsmenn

er aktører.

I Olympiske leker, Verdensmesterskap, og kontinentale mesterskap vil dommerene til hver

kamp trekkes.

a) Dommerne skal påse at alt foregår i henhold til konkurransereglene og eventuelle

særbestemmelser som gjelder spesielle konkurranser. Dommerne skal følge kampen med

største oppmerksomhet fra begynnelse til slutt, og vurdere det som skjer på en slik måte at

det som er notert på dommerskjemaene gir et riktig bilde av kampens forløp.

b) Mattepresidenten, kamplederen og sidedommeren poengvurderer grepene i fellesskap. For

å komme fram til et endelig resultat må de samarbeide under ledelse av mattepresidenten,

som koordinerer dommernes arbeid.

c) Det er dommerens plikt og ansvar å dømme og bedømme, og å dele ut poeng og advarsler i

henhold til reglene.

d) Dommerskjemaene til sidedommeren og mattepresidenten skal vise alle grep som utføres

av de to bryterne. Poeng, advarsler (0) og, og clinch (K) skal noteres med største

nøyaktighet i de felter som representerer kampens forskjellige faser. Dommerskjemaene

skal underskrives av henholdsvis sidedommeren og mattepresidenten.

e) Hvis en kamp ikke slutter med fall, skal avgjørelsen treffes av mattepresidenten. Den skal

baseres på en vurdering av alle grep som hver bryter har utført, og som er notert fra

begynnelsen til slutt på dommerskjemaene.

f) Så snart dommerne har utdelt poeng, skal disse offentliggjøres, enten ved hjelp av spaker,

elektriske anvisere eller på annen hensiktsmessig måte.

g) For å lede kampen i henhold til deres respektive gjøremål, skal dommerne uttrykke seg ved

hjelp av FILA's basisspråk. De har ikke lov å snakke med noen mens kampen pågår,

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 14

unntatt, selvfølgelig seg imellom når situasjonen krever det for en korrekt gjennomføring

av deres oppgaver.

Dommerne må være kledd på følgende måte når de utøver sin funksjon. Dette gjelder

mattedommer, sidedommer, mattepresident, og mattekonrollant.

- Marineblå jakke med FILA logo

- Grå bukser med svart belte

- Lang eller kortermet lyseblå skjorte med FILA logo på venstre bryst.

- Gult slips med FILA logo

- Svarte sokker

- Svarte sko

a) Kamplederen er ansvarlig for en korrekt ledelse av kampen, som han må lede etter reglene.

b) Kamplederen skal sette seg i respekt hos bryterne og opptre med autoritet, slik at bryterne

øyeblikkelig følger hans ordrer og anvisninger. Likeledes, skal han lede kampen uten å

tolerere ukorrekt og utidig innblanding utenfra.

c) Kamplederen samarbeider med sidedommeren, og utfører sine plikter uten utidige og

impulsive utbrudd. Hans fløytesignal starter, stopper og avslutter kampen.

d) Kamplederen skal beordre bryterne inn på matta når de har kommet utenfor, og bestemme

om kampen skal fortsette i stående eller i parterre, og i tilfelle hvem som skal angripe, med

sam-tykke fra sidedommeren, eller i visse tilfeller med mattepresidenten når sidedommer

ikke er enig.

e) Kamplederen skal ha rød mansjett på venstre arm, og blå mansjett på høyre arm. Han

markerer grepenes poengverdi med fingrene (om grepet er gyldig, om det er utført på

matta, om en bryter er i faresituasjon etc). enten ved å løfte høyre arm og viser poeng hvis

det er blå bryter som får poeng, eller ved å løfte venstre arm hvis det er rød bryter som får

poeng.

f) Kamplederen skal aldri nøle med å:

- stoppe kampen i rette øyeblikk, ikke for tidlig og ikke for sent.

- markere om et grep på mattekanten er gyldig eller ikke.

- synlig å telle de 5 sekundene, som bryteren holdes i bro for å gi bonus poenget for

den

situasjonen.

- gi tegn og kunngjøre fall i samråd med poengdommeren eller hvis dette ikke er

mulig

med mattepresidenten. For å bestemme om en bryter virkelig har hatt begge

skuldrene i

matta, skal han for seg selv si ordet "Tomber", løfte sin ene arm for å få godkjent

fallet

av sidedommeren eller mattepresidenten, slå hånden i matta og så blåse i fløyta.

g) Kamplederen må passe på at:

- han ikke går for nær bryterne i stående, slik at han mister oversikten med bryternes

bein. Imidlertid, må han være nærmere bryterne ved bryting i parterre.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 15

- han etter avblåsing hurtig og klart sender bryterne tilbake til midten av matta

(føttene i midt sirkelen)

- han ikke holder seg for nær bryterne, da dette kan hindre sikten for dommerne og

publikum, spesielt i fallsituasjoner.

- bryterne ikke hviler seg under kampens gang ved å snyte seg i tide og utide, tørke seg,

eller simulere skade etc.

I slike tilfeller skal han stoppe kampen og spørre etter advarsel til den feilende bryter og

poeng til den andre.

- han raskt kan forandre stilling fra et øyeblikk til et annet, på matta eller rundt den og

kaste seg ned på magen for å få oversikt i fallsituasjoner.

- han stimulerer den passive bryteren uten å stoppe kampen, eller at bryteren forlater

matta.

- han er klar til å blåse i fløyta når bryterne nærmer seg mattekanten.

h) Kamplederen skal også:

- spesielt legge merke til bryternes bein i gresk-romersk bryting.

- sørge for at bryterne står på matta til resultatet er annonsert.

- i alle situasjoner som krever enighet, først spørre sidedommeren om hans mening

- votere for eller i mot sammen med de andre dommerne når det gjelder diskvalifikasjon

eller seier.

- utpeke vinneren etter å ha rådført seg med mattepresidenten.

i) Kamplederen har rett til å be om advarsel for brudd på reglene eller for brutalitet.

j) Kamplederen skal stoppe kampen og utpeke vinneren når mattepresidenten gjør han

oppmerksom på at det har blitt 6 poengs overvekt, og det skal utpekes en vinner på teknisk

fall. I dette tilfellet må han avvente aksjonen, og eventuelt parade, til å være avsluttet.

k) Etter å ha stoppet kampen må vinneren avgjøre om han fortsetter kampen, for å oppnå fallseier

l) Etter et 5 poengskast må dommeren spørre om vinneren vil fortsette.

a) Sidedommeren er ansvarlig for alle plikter som reglementet pålegger han.

b) Han skal med største oppmerksomhet følge kampens gang uten på noen måte å la seg

distrahere, og han skal gi poeng for alle aksjoner og notere disse på dommerskjemaet, etter

enighet med kamplederen eller mattepresidenten.

Han skal tilkjennegi sin mening i alle situasjoner.

c) Etter hver situasjon, og basert på kamplederens tegn (som sammenliknes med egen

bedømming) eller om de ikke er enige, basert på mattepresidentens bedømming, noterer

han antall poeng som aksjonen har gitt, og viser resultatet på ei poengtavle som er plassert

slik at den kan ses av bryterne og publikum.

d) Sidedommeren skal tilkjennegi sin mening på forespørsel, eller selv indikere fall

e) Hvis sidedommer ser noe som han mener kamplederen bør gjøres oppmerksom på, og som

denne ikke har kunnet se, eller er uoppmerksom på (fall, ulovlig grep etc.), skal han gjøre

dette ved å vise den fargede spaken som tilsvarer draktfargen til den aktuelle bryteren,

selv om han ikke er blitt spurt av kamplederen. I alle tilfelle skal sidedommeren påkalle

kamplederens opp-merksomhet hvis han mener det skjer noe ulovlig i kampens forløp eller

i bryternes oppførsel.

f) Sidedommeren skal undertegne dommerskjemaet med en gang han får det. Når kampen er

slutt, skal han klart og tydelig føre resultatet og krysse over taperen.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 16

g) Når sidedommeren og kamplederen er enige, er deres avgjørelse gyldig uten

mattepresidentens medvirkning, unntatt når det gjelder seier på teknisk fall, hvor

mattepresidenten skal tilkjennegi sin mening.

h) På sidedommerens skjema skal den nøyaktige tid for kampens slutt angis ved fallseier,

teknisk fall, oppgivelse eller annet.

i) For at det skal være lettere å overvåke kampen, spesielt når det gjelder vanskelige

situasjoner, har sidedommeren rett til å forflytte seg, men bare på sin side av matten.

j) Han må også markere, ved å streke under poengene som er sist oppnådd i perioden

k) Advarsel for matteflukt, ulovlige grep, feil posisjon ved parterre eller brutalitet, markeres

med en ring (0) hos den bryteren som har fått advarselen.

a) Mattepresidenten, hvis funksjoner er meget viktig, skal påse at reglene følges.

b) Han skal koordinere kamplederen og sidedommerens virksomhet.

c) Han skal beordre kampen til clinch i alle tilfeller bestemt i reglene.

d) Han skal med største oppmerksomhet følge kampens gang, uten på noen måte å la seg

distrahere, og innenfor rammen av reglene, vurdere kamplederens og sidedommerens

oppførsel og virksomhet.

e) Ved uenighet mellom kampleder og sidedommer, er det mattepresidentens oppgave å

fastsette hva som hendte for å bestemme resultatet, antall poeng og fall.

f) Ikke i noe tilfelle kan mattepresidenten være den første som viser sin mening, han må

vente på kamplederen og sidedommerens mening. Han har ingen rett til å påvirke

beslutningen.

g) I tilfelle hvor han mener det er gjort en åpenbar feil, kan han spørre kamplederen og

sidedommeren om deres mening. Etter drøftelse med disse må han umiddelbart rette

avgjørelsen hvis majoriteten er i hans favør (2 mot 1).

Generelt gjelder det for mattepresidenten å gjøre bruk av sine tekniske og spesielle

egenskaper som står i det relevante kapittelet i bestemmelsene for internasjonale dommere.

I Olympiske leker, Verdensmesterskap, Verdenscuper, Mesterskap, Kontinentale cuper, og

leker

Må det være to fra FILA kommisjonen, som overvåker alle dommer spørsmål. Hvis matte

presidenten under en kamp oppdager en viktig feil, av mattedommeren og sidedommeren, må

han stoppe kampen. Situasjonen må da dømmes på nytt ved bruk av video.

FILA’s styre, som utgjør høyeste jury, skal etter å ha mottatt rapport fra de FILA delegerte,

vedta disiplinære sanksjoner mot dommer(e) som har gjort tekniske feil:

1. Gi den aktuelle dommeren(e) en advarsel.

2. Utestenge dommeren(e) fra turneringen.

3. Degradere dommeren(e) til en lavere kategori.

4. Ilegge en tidsbegrenset suspensjon.

5. Inndra dommerlisensen.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 17

Kamptiden er bestemt og skal være følgende:

- Senior og Junior: Tre perioder på 2 minutter

Pausen mellom periodene er på 30 sekunder. Etter hver periode må det utropes en vinner. Den

som har vunnet 2 perioder har vunnet kampen. Hvis vinneren av kampen kan kåres etter 2

perioder, brytes ikke den siste. En fallseier avslutter kampen. Hvis en periode i fristil ender 0-

0 blir det beordret clinch. Clinch varer i maksimalt 30 sekunder.

Bryterne skal med klar og tydelig stemme kalles til matta. En bryter kan ikke bli kalt fram til

ny kamp, før han har hatt en hvilepause på minst 15 minutter fra hans foregående kamp

sluttet.

En forsinkelse godkjennes imidlertid for hver bryter etter følgende:

Deltakerne skal ropes opp 3 ganger med 30 sekunder mellom hver gang. Om bryteren etter 3.

opprop ikke møter fram, blir han diskvalifisert fra turneringen og ikke plassert. Motstanderen

vil vinne kampen på uteblivelse.

Oppropet skal skje både på fransk og engelsk.

Følgende seremoni finner sted for hver vektklasse

Finalistene og treneren introduseres for publikum med deres tidligere oppnådde resultater.

Dommerne skal også presenteres sammen med bryterne.

Før kampen begynner, svarer hver utøver når navnet blir ropt opp og stille seg på det stedet på

matta som er bestemt for han. Hjørnet er merket med samme farge som bryternes drakt.

Kamplederen, som står på midten av matta, kaller de 2 bryterne til seg. Han håndhilser på

dem og :

- undersøker deres påkledning

- kontrollerer at de ikke er smurt inn med noen form for fettstoff eller noe annet klebrig

- kontrollere at de ikke svetter

- kontrollere at deres hender er bare

- kontrollere de har lommetørkle

Bryterne håndhilser på hverandre, og på kamplederens fløytesignal starter kampen.

a) Hvis en deltaker er tvunget til å avbryte kampen på grunn av skade eller annen akseptabel

årsak som han ikke rår over, kan kamplederen stoppe kampen. Se § 58 i reglene

Under avbruddet i kampen må bryterne bli stående i anvist hjørne. De kan få et håndkle over

skuldrene og ta imot råd fra treneren.

b) Hvis en kamp ikke kan gjenopptas av medisinske årsaker, skal bestemmelsen om dette tas

av den ansvarlige lege, som informerer berørte bryters trener og mattepresident som gir

ordre om at kampen skal avsluttes.

c) Mattepresidenten kan bestemme at kampen skal stoppes i tilfelle av at en alvorlig feil har

blitt begått av kamplederen. Han kan også stoppe kampen ved en alvorlig feil vedrørende

poenggivingen av kamplederen og sidedommeren. I dette tilfellet skal presidenten ha en

dommersammenkalling.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 18

d) Under ingen omstendighet får en deltaker ta et eget initiativ for å stoppe kampen ved å

stille seg opp i stående fra overligge i parterre eller omvendt, eller å dra sin motstander

tilbake fra mattekanten til midten.

e) Hvis en kamp må stoppes på grunn av at en bryter med vilje skader motstanderen,

diskvalifiseres denne, og den skadede bryteren utropes som vinner.

Kampen slutter enten ved at det dømmes fall, ved diskvalifikasjon av en av bryterne, ved

skade.

En periode ender når kamptiden er slutt, teknisk overlegenhet (6 poeng), eller et 5

poengs grep, eller etter utførelsen av 2 trepoengsgrep. Ved et 5 poengs grep eller etter

det

andre av to 3 poengs grep, må dommeren avvente til situasjonen er oppløst før han

blåser.

Om kamplederen ikke hører gongongen, skal mattepresidenten gripe inn for å få stoppet

kampen ved å kaste inn en myk gjenstand på matta, laget for det formålet, for å påkalle

kamplederens oppmerksomhet.

Enhver aksjon som har startet samtidig som gongongen går gjelder ikke, og ingen aksjon

mellom gongongen går og kamplederens fløytesignal er gyldig. Når kampen er slutt, står

kamplederen i midten av matta vendt mot mattepresidentens bord. Bryterne takker for

kampen og stiller seg på hver sin side av kamplederen og venter på resultatet. De får ikke ta

ned brytedraktens skulderstropper innen de har forlatt konkurranseområdet.

Umiddelbart etter at resultatet har blitt kjent takker bryterne kamplederen for kampen

ved å håndhilse.

Enhver bryter må deretter takke for kampen ved å håndhilse også på motstanderens trener.

Om nevnte bestemmelsene ikke følges, skal den bryter dette gjelder bli straffet etter

disiplinærbestemmelsene.

I alle tilfeller brytingen stoppes i stående, eller parterre må den fortsette i stående.

Brytingen må stoppes og fortsette på midten av matta i stående hvis :

et grep og blir stående der

Kun hvis den forsvarende bryter i parterre begår en ulovlighet, kan brytingen gjenopptas i

parterre

Hvis en periode i fristil ender 0-0 blir det beordret clinch. Clinch varer i maksimalt 30

sekunder.

En kamp kan vinnes gjennom:

a) fall

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 19

b) skade, uteblivelse, usportslig opptreden, diskvalifisering av motstanderen. Etter hver

periode skall en vinner av perioden utropes. Den som har vunnet 2 perioder har vunnet

kampen. Hvis vinneren kan utropes etter 2 perioder, brytes ikke den tredje.

c) Teknisk overlegenhet

d) Poengseier. (vinne 2 perioder med fra 1 til 5 poengs differanse.

Hvis en bryter utfører et 5 poengskast, utropes han til vinner av perioden uansett hva

stillingen er. Hvis en bryter utfører 2 trepoengskast i en periode utropes han til vinner av

perioden, uansett stillingen. Hvis perioden ender uavgjort, er det den bryteren med den mest

verdifulle aksjonen som utropes som vinner. Hvis bryterene har en eller flere advarsler, vinner

den som har færrest. Hvis det ikke er mulig å skille etter disse kriterier, vinner den som tok

det siste poenget i perioden. Hvis perioden ender 0-0 må clinch beordres, den som tar det

første poenget vinner perioden. Advarsler gjelder hele kampen. Den som har fått 3 advarsler

til sammen blir utvist.

.

Treneren får oppholde seg ved foten av podiet eller minst 2 meter fra mattekanten under

kampen.

Foruten de gjøremål som han tillates å gjøre ved for eksempel en medisinsk behandling

sammen med legen, om slik finnes, er det absolutt forbudt at han forsøker å påvirke

beslutninger eller å forulempe dommerne. Han får kun snakke til bryteren.

Hvis dette ikke følges, er kamplederen nødt til å be mattepresidenten vise ham det "gule

kortet" (advarsel), hvis han tydeligvis fortsetter, skal mattepresidenten vise han det "røde

kortet" (bortvisning).

Mattepresidenten er også den eneste person som kan vise ham det gule eller røde kortet.

Umiddelbart etter mattepresidentens rapport til turneringsledelsen, skal treneren utestenges fra

hele turneringen, og kan ikke fortsette i sin funksjon. Derimot skal hans lag ha rett til å

anvende en annen trener. Treneren har ikke lov til å gi bryteren vann eller annen næring i

pausen mellom periodene.

Lagpoeng bestemmes av de 10 best plasserte brytere ved mesterskapet.

nr. 1får 10 poeng,

nr. 2 får 9 poeng,

nr. 3 får 8 poeng,

nr. 3 får 8 poeng

nr. 5 får 6 poeng,

nr. 5 får 6 poeng

nr. 7 får 4 poeng,

nr. 8 får 3 poeng,

nr. 9 får 2 poeng

nr. 10 får 1 poeng.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 20

Ved lik plassering skal poengene legges sammen og deles på de berørte brytere. Vær

oppmerksom på at ovenstående tabell brukes uforandret, uberoende på antall brytere i hver

vektklasse.

I tilfelle av likt antall poeng blant flere lag, vinner det laget som har oppnådd flest

førsteplasser, etc

Et lag må bestå av syv brytere, en bryter i hver vektklasse.

Det er tillat å bytte brytere mellom kampene, og bare en bryter som ble veid inn sammen med

laget kan erstatte en annen bryter.

I konkurranser mellom bare to lag :

Resultatet bestemmes ved å legge sammen plasseringspoengene for hver bryter ved slutten av

en kamp, som beskrevet i § 46 (5-0/4-0/4-1/3-0/3-1). Laget som har flest plasseringspoeng

erklæres som vinner.

Hvis to lag har likt antall plasseringspoeng så bestemmes vinneren etter følgende kriterier :

- flest fallseire, skade, uteblivelse, usportslig opptreden eller diskvalifisering

- flest tekniske fall (6 poengs forskjell)

- Flest perioder vunnet på teknisk overlegenhet

- flest poeng oppnådd i konkurransen

- færrest antall tekniske poeng sluppet inn for hele laget.

For å få bort situasjonene med simulering hvor en bryter prøver å utføre et grep uten og

lykkes og dermed befinner seg under motstanderen i parterre uten aksjon fra motstanderen, vil

ingen tekniske poeng bli gitt til bryteren øverst. Brytingen fortsetter i parterre uten inngripen

av mattelederen. Derimot skjer det at den defensive bryteren utfører en parade og kan få ned

sin motstander i matta, skal han få de tekniske poeng som tilsvarer hans aksjon.

Om bryteren, som utfører et grep og selv kommer i brosituasjon og stopper der en kort stund

(kontinuitet), for så å fullføre sin aksjon ved å få sin motstander i bro, skal han ikke straffes.

Tekniske poeng utdeles kun til han som etter å ha gjennomført en aksjon med et grep som

medførte risiko.

Derimot, hvis den offensive bryteren blokkeres ved kontroll (f.eks. havner i bro ved en parade

fra sin motstander), er det klart at det skal gis poeng til den defensive bryter.

Videre skal den bryter som ikke startet grepet tildeles poeng kun hvis han ved egen aksjon:

a) har fått ned den offensive bryteren i matta.

b) har utført aksjonen med kontinuitet.

c) har lykkes å kontrollere den offensive bryteren (ved å blokkere ham) ved en situasjon

som anses som avsluttet.

d) Kamplederen må vente til enhver situasjon er avsluttet innen han deler ut de tekniske

poeng som hver av bryterne har oppnådd.

e) I de tilfelle der aksjonene veksler fra en stilling til den andre, skal alle poeng for alle

situasjoner deles ut i henhold til deres verdi.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 21

f) Umiddelbart fall eksisterer ikke. Hvis en bryter havner i direkte fallsituasjon som følge

av en aksjon fra motstander, resulterer dette i 3 poeng til den aktive bryteren. Hvis den aktive

bryteren lander i fallsituasjon selv, får motstanderen 2 poeng

g) Hvis man ruller fra den ene skulderen til den andre regnes dette som en aksjon.

h) Et grep skal ikke anses som en ny aksjon så lenge ikke bryterne har gått tilbake til den

opprinnelige utgangsstillingen.

i) Kamplederen skal vise poengene. Om sidedommeren er enig, skal han vise dette ved å

vise opp sin spak som tilsvarer fargen og poengene som skal gis (1, 2, 3eller 5 poeng). Hvis

det er

uenighet mellom kamplederen og sidedommeren, skal mattepresidenten ta

bestemmelsen til fordel for den ene eller andre av de to bryterne; han kan ikke gi en annen

mening.

j) Hvis et fall inntreffer mot slutten av kampen, er det gongongen som gjelder (ikke

kamplederens fløytesignal).

k) Mot slutten av kampen er alle grep gyldig som er sluttført innen gongongen gikk. Under

ingen omstendighet må en aksjon utført etter at gongongen er gått bli tellende.

-

En bryter skal anses være i fallsituasjon når hans rygglinje (eller skulderlinje), vertikalt eller

parallelt med matta danner en vinkel med mindre enn 90 grader til matta når han forsvarer seg

med overkroppen for å unngå fall (se definisjon av fall § 47).

Bryteren får forsvare seg med sitt hode, sine albuer og skuldre.

Følgende anses å være fallsituasjoner når :

a) den forsvarende bryter går i bro for å hindre at han går på rygg.

b) den forsvarende bryter som har ryggen mot matta, støtter seg selv på en eller begge

albuer for å forhindre at hans skuldre blir trykket i matta.

c) bryteren har en skulder i matta, og samtidig går over 90 graders vertikale linje med den

andre skulderen.

d) bryteren som kommer i umiddelbar fallsituasjon, for eksempel når han har begge

skuldre i matta i mindre enn ett sekund.

e) bryteren ruller fra skulder til skulder.

Fallsituasjonen opphører når bryteren kommer over den vertikale linje på 90 grader med

brystet og magen mot matta.

Hvis matta og bryterens rygg kun danner 90 graders vinkel, anses det ennå å ikke være i

fallsituasjon (dødvinkel).

Sidedommeren fører opp alle poeng som begge brytere oppnår på et spesielt dommerskjema.

Han noterer dem ned etter som aksjonene utføres under kampen.

For at det skal bli en enhetlig poengføring, skal den aksjonen som fører til fall noteres ned på

- Advarsler for matteflukt, grepsflukt, uvillig til å starte, ulovlige grep og brutalitet markeres

med (0).

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 22

- Etter hver advarsel (0) vil motstanderen automatisk motta et eller to tekniske poeng,

avhengig av

hvor graverende ulovlighetene er.

Enhver aksjon eller grep som blir slått fra stående bedømmes å ha teknisk verdi når det:

forårsaker at motstanderen mister all kontakt med matta, kontrollere han og får han til å bli

med på en høy svevende kurve i luften for deretter å få ham direkte i fallsituasjon.

Alle løft fra matta utført av den angripende bryter uansett om den andre lander på magen (3

poeng) eller i fallsituasjon (5 poeng), anses å være av høy teknisk verdi.

OBS! Hvis bryteren som utfører et grep med høy teknisk verdi selv berører matta med begge

sine skuldre, får han tre eller fem poeng, mens motstanderen får 2 poeng på grunn av det

umiddelbare fallet under av utførelsen av grepet.

1 poeng:

- til den bryter som får ned sin motstander i matta ved å gå bak ryggen på ham, og i denne

situasjon holder ham med kontroll (tre punkter i matta, to armer og et kne eller to kne og en

arm (hand)).

- til den bryteren som utfører et korrekt grep fra stående eller parterre uten å få sin

motstander i fallsituasjon.

- til den bryter som får overtak , holder og kontrollerer motstanderen ved å komme bak

(switz).

- til den bryter som blokkerer sin motstander , som har en eller to strake armer og ryggen

mot matta.

- til den bryter som blir forhindret i å utføre et grep av sin motstander, ved at han holder

en ulovlig kobling/grep, men som allikevel lykkes i å utføre sitt kast.

- til den offensive bryter når hans motstander stikker fra matta eller grep, nekter å starte,

begår ulovlige aksjoner eller opptrer brutalt.

- til den bryter som holder sin motstander i bro i minst 5 sekunder

- hvis motstanderen trår utenfor matta med et eller begge bena.

- Til motstanderen hvis en bryter nekter å stå i riktig parterre, når beordret.

- Til den bryteren som blir beordret i parterre, men forhindrer sin motstander i å ta poeng.

- hvis motstanderen stopper og signaliserer skadetid uten å blø, blir det advarsel og

poeng.

2 poeng

- til den bryter som ved bryting i parterre utfører et korrekt grep og får motstanderen i

fallsituasjon

- til den angripende bryter når hans motstander ruller på sine skuldre.

- til den bryter som angriper når hans motstander stikker fra matta i fallsituasjon.

- til den angripende bryter om hans motstander gjør en ulovlighet som hindrer ham i å

utføre en aksjon

-

- til den forsvarende bryter når den angripende bryter dupper skuldrene i matta under

utførelsen av et grep, eller ruller på sine skuldre.

- til den bryter som parerer eller blokkerer sin motstander i utførelsen av et grep fra

stående og får denne i fallsituasjon.

3 poeng

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 23

- til den bryter som utfører et grep fra stående og får sin motstander i fallsituasjon og med

lav teknisk verdi.

- for alle grep som utføres ved å løfte sin motstander fra matta med lav teknisk verdi, selv

om det ene eller begge den angripende bryters knær er på matta, forutsatt at angrepet

resulterer umiddelbart til en fallsituasjon.

OBS! Hvis det ved et grep hender at den forsvarende bryter beholder kontakten med matta

med en av sine hender, men umiddelbart kommer i fallsituasjon, skal den angripende bryter

tildeles 3 poeng.

- til den bryter som utfører et grep med høy teknisk verdi, men som resulterer i at

motstanderen ikke kommer i direkte fallsituasjon.

5 poeng

Følgende skal anses å være fem poengsgrep :

- Alle grep utført fra stående som går i en høy svevende kurve som får den forsvarende

bryter i umiddelbar fallsituasjon.

- Grep som utføres av en bryter som løfter sin motstander fra matta, og som igjen utfører

et høyt og svevende grep som gjør at motstanderen havner direkte og umiddelbart i

fallsituasjon.

a) Kamplederen viser sin mening ved å strekke armen tydelig i været og derved markere

poengene tydelig med fingrene. Hvis kamplederen og sidedommeren er enig, er

avgjørelsen gyldig.

Mattepresidenten har ingen rett til å påvirke eller endre beslutninger, når kamplederen og

sidedommeren er enige. Ved tydelig overtredelse av reglene kan mattepresidenten

sammenkalle dommerne og be om en redegjørelse.

b) Når det skal voteres, skal sidedommeren og mattepresidenten vise sine meninger ved hjelp

av

spaker. Det finnes 11 spaker i ulike farger; blå, rød og hvit, som følgende:

- en (1) hvit.

- fem (5) røde, hvorav fire (4) er nummererte 1, 2, 3, 5 og én (1) unummerert til bruk for.

Advarsler og for å tiltrekke seg den gjeldende bryters oppmerksomhet.

- fem (5) blå, hvorav fire (4) er nummererte som de røde og én er unummerert.

De må finnes innen rekkevidde for de som anvender dem. Under ingen omstendighet får

sidedommeren avstå fra å votere. Han må vise sin mening klart og tydelig uten at det

etterlater tvil.

Ved uenighet, skal mattepresidenten avgjøre hva som skal gjelde, enten stemme for

sidedommerens eller kamplederens mening.

c) Hvis kampen går tiden ut, skal mattepresidentens dommerskjema avgjøre hvem som

vinner. Den offisielle poengtavlen må hele tiden stemme med mattepresidentens

dommerskjema. Om det skiller ett eller flere poeng mellom sidedommerens og

mattepresidentens skjema, skal mattepresidentens skjema være tellende

d) Mattepresidenten skal kun vise sin mening når kampleder og sidedommer er uenige.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 24

Kampleder Sidedommer Mattepresident Offisielt resultat

1 R 1 R - 1 R

2 B 2 B - 2 B

3 R 3 R - 3 R

5 R 5 R - 5 R

I eksemplene ovenfor er kamplederne og sidedommer enige, og mattepresidenten griper ikke

inn.

1 R 0 0 0

1 B 1 R 1 R 1 R

2 R 1 R 2 R 2 R

2 B 0 2 B 2 B

3 R 2 R 2 R 2 R

3 B 1 B 3 B 3 B

I eksemplene ovenfor er kampleder og sidedommer uenige, mattepresidenten griper inn og

majoriteten avgjør.

I tilfelle av åpenbar feil avgjørelse, skal mattepresidenten foreta en dommersammenkalling.

Om det etter sammenkallingen fortsatt er uenighet mellom sidedommer og kampleder, skal

mattepresidenten ta en avgjørelse om utfallet, ved å være enig enten med kampleder eller

sidedommer.

Eksempel:

Sidedommer Kampleder Mattepresident

1 R 1 B 1 R eller 1 B

2 R 2 B 2 R eller 2 B

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 25

Prinsipp

De positive poeng en bryter oppnår skal avgjøre hans plassering.

Plasseringspoeng etter en kamp.

5 poeng til vinneren og 0 poeng til taperen :

- Fallseier

- Skade.

- Uteblivelse fra kamp.

- Diskvalifisering av motstanderen for usportslig opptreden

- Diskvalifisering av motstanderen for brutalitet.

4 poeng til vinneren og 0 poeng til taperen :

- Teknisk overlegenhet (6 poengs overvekt, der taperen ikke har tatt poeng), i 2 perioder.

4 poeng til vinneren og 1 poeng tiltaperen

- Teknisk overlegenhet (6 poengs overvekt der taperen har poeng ), i 2 perioder

3 poeng til vinneren og 0 poeng til taperen :

- Når en av bryterne har vunnet 2 perioder på poeng, og taperen ikke har tekniske poeng.

3 poeng til vinneren og 1 poeng til taperen :

- Når en av bryterne har vunnet 2 perioder på poeng, og taperen har tekniske poeng.

0 poeng till begge brytere, hvis begge blir diskvalifisert for brudd på reglene.

Når den forsvarende bryteren holdes av sin motstander med begge skuldrene i matta i så lang

tid at kamplederen rekker å se at det er total kontroll på fallet skal dette anses å være fall

(Touche).

For at et fall ved mattekanten skal godkjennes, må motstanderens skuldre berøre

passivitetssonen og hodet får ikke berøre sikkerhetssonen.

Fall i sikkerhetssonen er ugyldig.

Om en bryter taper på fall på grunn av et regelbrudd eller ulovlig grep som han selv er skyld i,

godkjennes fallet.

Fallet som fastsettes av kamplederen er gyldig når sidedommeren eller mattepresidenten

godkjenner det. Hvis kamplederen ikke viser fall når det er det, kan fallet godkjennes hvis

sidedommeren og mattepresidenten er enige om det er fall. For at det skal bli fastsatt og

godkjent, må fallet være tydelig. Bryterens begge skuldre må samtidig berøre matta i den

korte perioden spesifisert i første paragraf, selv i tilfelle av et sjeldent krysstak i stående og

løft. I alle tilfeller slår kamplederen sin hånd i matta først når han har fått godkjennelse av

sidedommeren, eller om denne ikke er enig, av mattepresidenten. Kamplederen blåser

deretter i sin fløyte.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 26

Foruten ved fall, uteblivelse eller diskvalifisering for usportslig opptreden, skal kampen

stoppes før den normale kamptidens slutt om det er en forskjell på minst 6 tekniske poeng

mellom bryterne,

en av bryterne har utført 2 aksjoner a 3 poeng, eller en av bryterne har gjort en 5 poengs

aksjon.

Kampen får ikke avbrytes for å utrope vinneren før aksjonen er oppløst. (Umiddelbart angrep

eller motgrep). Mattepresidenten meddeler kamplederen når det er en forskjell på 6 poeng er

oppnådd.

Kamplederen skal utrope vinneren av en periode, eller kampen etter å ha konsultert dette med

de øvrige dommerne.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 27

DEL 8 NEGATIV BRYTING

Om en bryter får ned sin bryter i parterre i løpet av kampen, fortsetter brytingen i parterre, og

den underliggende bryteren får bekjempe sin motstanders angrep og reise seg opp.

En bryter som får ned sin motstander på matta må være aktiv.

Derimot, om en bryter som får ned sin motstander og beroende på motstanderens dyktige

forsvar ikke får utført noe grep, skal kamplederen etter en rimelig tid blåse av kampen,

og den skal gjenopptas i stående.

Bryteren som er i angripende posisjon får ikke gjenoppta brytingen ved å kaste seg på sin

motstander. Hvis han så gjør, skal kamplederen advare den feilende, for så å beordre den

underliggende opp i stående igjen.

Den angripende bryter har ikke rett til å avbryte kampen eller på annen måte bestemme at

kampen skal fortsette i stående

Bryteren som blir beordret i underligge skal stå på kne, med hendene på matta, hender og

albuer skal være minst 20 cm fra hans kne. Hans armer skal være strake og føttene får ikke

krysses. Lårene må ikke berøre hælene, og hender og knær må være innenfor midtsirkelen

a Passivitetssonen er til for å skille ut den passive bryteren, det er også til hjelp for å

eliminere den systematiske mattekant brytingen, samt å forhindre flukt fra brytematta.

- Alle grep og aksjoner som starter i den aktive sonen og som avsluttes innen denne

er

gyldig; inkludert fallsituasjon, parade og fall.

- Alle grep eller motgrep som starter i den aktive sonen i stående (bortsett fra

passivitetssonen) er gyldig uansett hvor det avsluttes (aktivitetssonen, passivitetssonen

eller beskyttelsessonen).

- Hvis et kast lander i sikkerhetssonen, stoppes kampen, og starter igjen på midten

av

matta, tekniske poeng skal dog deles ut i forhold til kastets verdi.

- Hvis et grep starter korrekt på matta (men på grunn av høy teknisk verdi passerer

passivitetssonen og lander i sikkerhetssonen), skal bare de tekniske poeng for grepet

gjelde.

- Fall i sikkerhetssonen er ikke gyldig, kampen skal da blåses av og fortsette i

stående på

midten av matta, fordi at grepet ble avsluttet utenfor matta.

- I tilfelle at den angripende bryter som utfører et grep går på ryggen i

sikkerhetssonen,

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 28

skal kampen stoppes og hans motstander skal ha 2 tekniske poeng og kampen skal starte

igjen i stående på midten av matta.

- Under utførelsen av grep eller aksjoner som har startet i aktivitetssonen, kan

bryterne gå ut i passivitetssonen, og ved kontinuitet utføre grep og aksjoner i alle

retninger, men

under ingen omstendighet får det være stopp i utførelsen av grepet (dytting, draing,

blokkering etc).

- En aksjon eller et grep får ikke starte i stående i passivitetssonen, foruten i de

spesielle

situasjoner der bryterne som søker etter grep bare har 2 føtter i passivitetssonen. I dette

tilfelle skal kamplederen akseptere situasjonen for en kort stund for å avvente

utviklingen av grepet.

En bryter får utføre et grep under kontinuitet, selv om 3 eller 4 føtter er i

passivitetssonen.

- Om bryterne avslutter sin aksjon i passivitetssonen og blir stillestående, eller om

de

uten å ha aktivitet har 2, 3 eller 4 føtter i passivitetssonen, skal kamplederen avbryte

kampen for så å føre bryterne tilbake til midten av matta uten å tilsidesette reglene for

passivitet.

- I alle tilfeller stående, om den ene av den angripende bryters føtter kommer ut i

sikkerhetssonen, altså utenfor passivitetssonen, resulterer dette i at kampen avbrytes.

- Når den forsvarende bryter setter sin ene fot i sikkerhetssonen, mens den

angripende

bryter utfører et grep med kontinuitet, skal grepet være gyldig.

- I det øyeblikket en av bryterne setter en fot i passivitetssonen, skal kamplederen

rope

med høy stemme "Zone". Når bryteren hører dette ordet, må han streve etter å komme

tilbake til midten av matta uten å avbryte den aksjonen som gjorde at han kom ut i

sonen.

- Ved bryting i parterre er enhver aksjon, grep eller parade gyldig fra eller i

passivitet -

sonen, selv om det avsluttes i sikkerhetssonen.

- For alle aksjoner i parterre som starter i passivitetssonen og avsluttes i

sikkerhetssonen,

skal kamplederen og sidedommeren honorere med poeng. Men kampen avbrytes og

bryterne føres tilbake til midten av matta (stående eller parterre).

- Ved bryting i parterre kan den angripende bryter avslutte sin aksjon selv om han

under

utførelsen av grepet kommer utenfor passivitetssonen, forutsatt at motstanderens

skuldre og hodet er innenfor. I dette tilfelle kan 4 ben være i sikkerhetssonen.

Beordret kobling er forskjellig i Gresk Romersk stil, og Fristil

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 29

Koblingen beordres når en periode ender 0-0, for å bestemme vinneren av perioden.

Den bryter som taper tilfeldig trekning, må plassere et ben i midtsirkelen. Vinneren av

trekningen, bestemmer hvilket ben som må stå i midtsirkelen, og må koble rundt benet med

begge armer. Motstanderen må ha begge sine hender på skuldrene til den som kobler. Når

koblingen er korrekt, blåses kampen i gang. Koblingen varer max 30 sekunder. Den første

som tar poeng blir erklært som vinner av perioden. Hvis ingen har tatt poeng etter 30

sekunder, vil den bryter som ikke hadde fordelen bli tilkjent 1 poeng, og dermed vinne

perioden.

Kampen går over 3 perioder av 2 minutter. Vinner er den som har vunnet 2 perioder.

En periode består av et minutt stående bryting, og 2 ganger 30 sek. Parterre.

Brytingen starter som vanlig i stående. etter 1 min stopper dommeren kampen, og beordre

bryting i parterre. Den bryter som leder på poeng, vil starte i overligge. Hvis ingen av bryterne

har tekniske poeng, vil myntkast avgjøre hvem som starter.

Bryteren i parterre posisjon, må ha begge hendene og begge knærene inne i midtsirkelen på

matta. Avstanden mellom hendene må ikke overstige 30 cm. Armene må være strake, og

lårene må danne en vinkel på 90 grader med matta.

Den overliggende bryter må koble omvendt livtak. Han kan velge om han vil gjøre dette fra

stående, eller med et kne i matta. Dommeren blåser i gang umiddelbart etter at riktig kobling

er oppnådd. I løpet av 30 sekunder kan begge brytere utføre alle aksjoner både fra stående og

parterre. Hvis ingen har oppnådd tekniske poeng, eller en vinner er utpekt vil overliggende

bryter få en advarsel og motstanderen 1 poeng. Hvis ingen vinner er utpekt etter 30 sek, vil ny

parterre bli beordret, hvor den andre bryteren får overligge. Hvis det ikke er oppnådd tekniske

poeng etter 30 sek, gjelder samme regel om advarsel.

Hvis en av bryterne befinner seg i fallsituasjon, vil dommeren ikke stoppe kampen etter 1

min, og beordret parterre utgå.

Hvis en av bryterne befinner seg i fallsituasjon når parterre er beordret, vil ikke kampen bli

stoppet etter 30 sek, og ny parterre vil ikke bli beordret.

Hvis den overliggende bryter ikke vil koble korrekt, vil han først få en muntlig advarsel

poeng. Brytingen vil så fortsette i stående.

For den underliggende bryter er det samme prosedyre, men advarselen følges av 2 tekniske

poeng, og brytingen vil fortsette i parterre. Samme regel vil brukes ved ulovligheter,

matteflukt og grepsflukt.

Reglene gjelder alle klasser, hvor kamptiden nå er 3 ganger 2 minutter.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 30

BLÅ: Beordret par terre. 30 cm mellom hendene, og 30 cm mellom knærne.

RØD: Angripende bryter.

Det er forbudt å :

- dra i håret, ørene, kjønnsorganene, klype i huden, bite, bryte (vri) fingrer og tær etc., og

generelt å utføre aksjoner, gester eller grep som med hensikt plager motstanderen, eller

å få ham til å lide såpass at han gir seg.

- å sparke, skalle, kvele, knuffe, ta grep som risikerer motstanderens liv, eller forårsaker

en fraktur eller leddskade, å trampe på motstanderens fot eller å berøre ansiktet mellom øyenbrynene og - å slå albuen eller kneet inn i motstanderens buk eller mage, å utføre bryting som

innebærer plage, eller å holde i motstanderens drakt.

- å klamre seg fast eller ta tak i matta.

- å snakke under kampen.

å gripe i motstanderens fotsåle (å gripe i fotens øvre del eller i hælen er tillatt).

- avtale kampresultatet

Grepsflukt oppstår i alle de situasjoner der den forsvarende bryter åpent vegrer kontakt for å

hindre sin motstander i å utføre eller starte et grep. Dette forekommer både i stående og

parterre. Grepsflukt kan skje i den aktive sonen på matta eller fra den aktive sonen til den

passive sonen.

Grepsflukt skal straffes på samme måte som ved matteflukt, dvs.:

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 31

Når en bryter som er blitt beordret i parterre eller blir dominert etter en aksjon, hopper

framover for å unngå at motstanderen får feste og dette fører til at den aktive bryteren holder

en ulovlig kobling (feste rundt bena, for lavt feste), er det grepsflukt. Dommersettet må

reagere på følgende måte.

- Første gang advares bryteren med: Attention, no jump.

- Andre gangen, må mattedommer vise advarsel og 1 poeng, og så stoppe kampen når

det er enighet i dommersettet. Mattedommer får den feilende bryter til å reise seg, og

forteller han hva han gjør feil. For å så beordre Parterre.

- Sideveis bevegelse for å unngå grep er tillat, og må ikke straffes.

- Den bryter som blir dominert, har ikke lov til å bruke, løfte eller bøye bena for å unngå

grep. Hvis beina blir brukt aktivt som forsvar i parterre, blir straffen advarsel.

Motstanderen får 2 poeng.

Den bryter som nekter kontakt, eller som simulerer kontakt må staffes som om han jukser

eller bryter mot brytingens filosofi. Først en muntlig advarsel (Rød contact, Blå contact). Hvis

bryteren fortsetter, vil han få advarsel, motstanderen 1 poeng.

Når en bryter flykter fra matta, enten fra stående eller parterre, må den feilende bryter straks

få en advarsel. Følgende poeng skal gis den aktive bryter:

Matteflukt: Advarsel til den feilende, og 1 poeng til den aktive.

Matteflukt i fallsituasjon: Advarsel til den feilende, og 2 poeng til den aktive.

Følgende grep og aksjoner er ulovlig og strengt forbudt:

- strupetak.

- vridning av armen mer enn 90 grader.

- å bryte på underarmene

- grep om hodet eller nakken med begge hender, så vel alle situasjoner og posisjoner med kvelning.

- Dobbel Nelson hvis den ikke utføres til siden uten å bruke beina mot noen del av

motstanderens kropp

- grep som består i å føre motstanderens arm bak på ryggen og samtidig presse der underarmen

danner en spiss vinkel.

- det er forbudt å utføre et grep gjennom strekking av motstanderens ryggrad mer enn 30

grader.

- grep om halsen med en eller to hender i hvilken som helst retning. Eneste grep tillatt er

med hodet og en arm.

- hvis et grep kobles bakfra i stående hvor motstanderens hode er vendt ned (omvendt

livtak), får grepet bare utføres mot siden og ikke direkte ned i matta. Foruten føttene må

en del i tillegg på den som utfører grepet berøre matta, innen den øvre delen av den

angripende bryters kropp kommer i matta.

- under utførelsen av et grep å holde motstanderens hode eller nakke med begge armene.

- å løfte motstanderen når han står i bro, for så å støte ham ned i matta (farlig støt mot

underlaget), en bro må presses ned.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 32

- å forsøke å få motstanderens bro til å falle sammen ved å presse i hodets retning.

- en grepsaksjon er ugyldig om man finner ut at den angripende bryter har utført noe som

er ulovlig, og den feilende bryteren straffes (tilsigelse). Hvis den angripende bryteren

gjentar ulovligheter, skal han straffes med en advarsel. Et poeng vil bli tildelt

motstanderen som vil kunne velge mellom bryting i stående eller i parterre.

- om den forsvarende bryter gjennom et regelbrudd hindrer sin motstander i å utvikle sitt

grep, får bryteren advarsel (0). Motstanderen blir tildelt to poeng og kan velge mellom

bryting i stående eller i parterre.

Kamplederens plikter mot den bryteren som begår en ulovlighet er følgende:

- stoppe regelbruddet.

- tvinge bryteren til å slippe grepet hvis det er farlig.

- gi advarsel (0).

- gi et poeng og verdien av det som tilsvarer grepets verdi til den som eventuelt får utført

aksjonen.

- gi to poeng til motstanderen om denne ikke får utført aksjonen.

- hvis den angripende bryter utfører et forbudt grep, skal kamplederen snarest gripe inn

og få kampen stoppet, for så å dele ut en advarsel. Brytingen starer i samme posisjon som den

ble stoppet

For å beskytte unge bryteres helse er følgende grep vurdert som ulovlige og forbudte i

klassene for gutter og kadetter (opp til 15-16 år) :

- Dobbel Nelson forbudt, både forfra og til siden.

- i fristil er benlås av motstanderens ben sammen med dobbel nelson forbudt.

a) I gresk-romersk stil er det forbudt å ta i motstanderen nedenfor hoftene og å klemme

med benene. Alle former for støt, press eller løft med hjelp av benene på alle deler av

motstanderens kropp er forbudt.

b) I gresk-romersk stil er det nødvendig, i motsetning til fristil, å følge med motstanderen

ned på matta, for å få poeng.

c) I fristil er saksegrep med føttene krysset om hodet, halsen og kroppen forbudt.

- Hvis det, som et resultat at et ulovlig grep, hender at bryteren som utfører grepet selv

blir skadelidende av den (den feilende bryter), skal kampen fortsette uten avbrudd til

aksjonen er oppløst. En advarsel (0) skal gis til den feilende bryter, og poeng som

motsvarer aksjonen gis til motstanderen

- Et regelbrudd som blir begått av den forsvarende bryter, skal stoppes av kamplederen

uten å bryte grepet om det er mulig. Om ingen fare foreligger, skal han la grepet bli

utført for å avvente resultatet, deretter kan han gripe inn ved enten å godkjenne eller

underkjenne kastet. Kamplederen skal deretter gi poeng, samt advarsel til den feilende

bryter.

- Hvis et grep starter riktig, for deretter å bli ulovlig, skal grepet vurderes fram til det

øyeblikket ulovligheten startet.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 33

- De fordeler som en feilende bryter får av et grep som strider mot reglene, skal ugyldig

forklares selv om han allerede har sluppet grepet. En advarsel gis deretter til den feilende

bryteren.

- Alltid ved skalling eller annen brutalitet kan den feilende bryter bli diskvalifisert og

utestengt fra hele turneringen

Ingen protest kan leveres etter kampen. Kun resultatet som er oppnådd på matta gjelder. Hvis

FILA presidenten eller noen fra Dommerkommisjonen ser at mattepresidenten og

mattekontrollanten ikke har brukt sin rett til å endre dommersettets mening, må disse straffes

etter FILA reglene for internasjonale dommere. Resultatet må ikke under noen omstendighet

endres.

Som det fremgår av § 6 av reglene om internasjonal deltagerlisens, skal alle brytere som skal

delta i FILA - kontrollerte konkurranser, legeundersøkes i sitt hjemland i løpet av de siste 3

dager før avreise til mesterskapsturneringer, cuper o.l.

Arrangøren av slike konkurranser skal organisere legetjenesten med tilstrekkelig antall leger

og medhjelpere, for å gjennomføre kontrollen i forbindelse med innveiingen og kampene

Legetjenesten skal fungere under hele konkurransen, og er underlagt FILA’s ansvarlige lege.

Legekontrollen og evaluering av deltakernes helse skjer i forbindelse med innveiingen. Hvis

en bryter ikke anses for å være ved god helse, eller representerer en fare for seg selv eller sine

motstandere, skal han nektes å delta.

Legetjeneste må til enhver tid under hele konkurransen være forberedt på å bistå ved uhell, og

bestemme om en bryter er i stand til å fortsette konkurransen eller ikke.

De deltakende lags leger har rett til å få være med på behandlingen av sine egne brytere, men

bare treneren eller lagets leder har rett til å være tilstede.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 34

FILA's ansvarlig lege, har via mattepresidenten rett og plikt til å stoppe en kamp på et hvilket

som helst tidspunkt når han anser at fortsatt bryting kan være farlig for en eller begge brytere.

Han kan også beordre mattepresidenten til å stoppe en kamp umiddelbart ved å erklære en

bryter ute av stand til å fortsette konkurransen.

Hvis en bryter er skadd må kamplederen straks be legen om å intervenere og avgjøre om

avblåsningen er berettiget eller simulert. Hvis legen rapporterer en simulert situasjon ber

kamplederen, sidedommeren eller mattepresidenten om iverksettelse av sanksjoner (poeng og

advarsel)

Hvis bryteren er åpenbart skadet eller blør, vil legen ha den nødvendige tiden til medisinsk

behandling og han vil være den som avgjør om bryteren kan fortsette eller ikke, uten noen

tidsbegrensning.

På konkurranser der det er ingen offisielle leger, fortsetter bestemmelsen om to minutters

skadetid. Dommerkollegiet har i disse tilfellene kompetanse til avgjøre om det er simulering

eller ikke.

I tilfelle skade må ikke bryteren forlate matta, unntagen når skaden er så alvorlig at det kreves

øyeblikkelig forflytting, eller legen mener at behandlingen bør skje uten tilskuere av visse

årsaker.

Om en bryter finner seg nødt til å stoppe kampen på grunn av skade eller annen akseptabel

årsak, kan kamplederen gjøre dette, maksimalt 2 min. pr. kamp. Slike stopp under kampen

kan skje opptil flere ganger fra begge bryternes side.

For hvert 30 sek. skal skadetiden annonseres av tidtakeren, og når det er bare 10 sek. igjen av

skadetiden skal kamplederen si ifra, for så å kalle begge brytere til midten av matta.

Hvis det oppstår tvist av medisinsk karakter, har en skadet bryters egen lege rett til å gripe inn

når det gjelder behandlingen, og han har rett til å tilkjennegi sin oppfatning til lege tjenesten,

representanten fra FILA's medisinske komité skal overfor dommersettet foreslå at kampen

stoppes.

I internasjonale konkurranser hvor FILA’s medisinske komité ikke er representert, tas

avgjørelsen om å stoppe kampen av FILA-delegaten etter konferanse med stevnets lege og

legen til den skadede bryters lag.

I alle tilfelle må den legen som tar avgjørelsen om å nekte bryteren og fortsette kampen, være

fra en annen nasjon enn bryteren det angår, og heller ikke ha interesser i den angjeldende

vektklasse. Se helsebestemmelsene). Brytern som med vilje stopper kampen uten at han blør

eller er skadet vil bli straffet ved at motstanderen får et poeng.

For å etterfølge bestemmelsene i § 9c i FILA’s statutter, og for å bekjempe mulighetene for

bruk av doping, som er forbudt, forbeholder FILA seg retten til å få bryterne testet i alle

konkurranser som er godkjent av FILA.

Denne bestemmelsen brukes ved kontinentale og verdensmesterskap i henhold til FILA's

bestemmelser, ved Olympiske Leker og kontinentale leker etter IOC's bestemmelser.

Ingen aktiv eller dens ledere kan motsette seg en slik kontroll uten der igjen pådra seg den

eventuelle straff som doping medfører.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 35

FILA’s medisinske komité bestemmer når slike kontroller skal gjennomføres, og hvilke og

hvor mange brytere som skal kontrolleres.

Prøvene skal tas av en lege godkjent av FILA, og i nærvær av en leder for den aktuelle bryter.

Hvis prøvene ikke er foretatt under forhold som beskrevet foran, kan resultatet anses som

ugyldig. (Se bestemmelsene for doping).

Hvis bryteren på første eller andre plass, vil bryteren som tapte for han i semifinalen rykke

opp. Den som tapte kampen om bronse mot denne bryteren vil få bronse For de andre

bryterene i vektklassen brukes rangerings kriteriene

FILA følger bestemmelsene til IOC, og WADA

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 36

DEL 12 KVINNEBRYTING

Aldersgruppene for jentebryting er identiske med de i mannlig bryting :

Skolejenter 14-15 år Fra 13 år med helseattest og foreldrenes samtykke

Kadetter 16-17 år Fra 15 år med helseattest og foreldrenes samtykke

Junior 18-20 år Fra 17 år med helseattest og foreldrenes samtykke

Senior 20 år og eldre. Fra 17 år med helseattest og foreldrenes samtykke

Vektklassene er som følgende :

Skolejenter Kadetter Junior Seniors

28-30 kg 36-38 kg 40-43 kg 41-46 kg

32 kg 40 kg 46 kg 51 kg

34 kg 43 kg 50 kg 56 kg

37 kg 46 kg 54 kg 62 kg

40 kg 49 kg 58 kg 68 kg

44 kg 52 kg 63 kg 68-72 kg

48 kg 56 kg 68 kg

52 kg 60 kg 68-72 kg

57 kg 65 kg

57-62 kg 65-70 kg

Deltakerne må kle seg i henhold til § 5.

I tillegg

- Bruke BH med metallknapper eller metall spiler er forbudt.

- Det er forbudt å bære juveler, brosjer, armbånd, øreringer, halsbånd, ringer, hår spenne

eller noen form for metall e.l., likeså å bruke mannlig brytedrakt med en

T-skjorte under.

- FILA godkjente ørebeskyttere er obligatorisk for alle unntatt Senior, hvor det er

frivillig.

Deltakerne veies inn på samme måte som herrene, som skrevet i §11 i eksisterende reglement.

Skolejenter, kadetter,Junior og Senior: 3 perioder på 2 minutter

Alle tekniske regler som gjelder for mannlig bryting, gjelder også for kvinnelig bryting.

Foruten de grep som er forbudt innen mannlig bryting, er følgende grep forbudt for kvinnelig

bryting:

- Dobbel Nelson i alle varianter i parterre eller i stående.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 37

Det er kun FILA byrået som er bemyndiget til å vedta alle modifiseringer av forannevnte

regler som anses å være ønskelig for bedre de tekniske brytereglene. Slike beslutninger er

gyldige frem til neste kongress blir innkalt for å fatte slike beslutninger. Ved

uoverensstemmelser er det kun den Franske teksten som gjelder. Alle dommere må ha med

seg reglene oversatt til sitt eget språk, og en av de offisielle utgavene, (Engelsk eller Fransk)

på alle turneringer.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 38

BASISSPRÅK:

Hvert medlem av dommerkollegiet må være totalt innforstått med og bruke basisspråket

nedenfor. Dette basisspråket er grunnlaget for den offisielle kommunikasjon mellom

dommerne.

1. Salut Bryterne skal håndhilse.

2. Start Oppfordring til bryterne før kampen starter om å komme til midten av matta, for

så å bli kontrollert, samt å håndhilse på hverandre, deretter blåser kamplederen i sin

fløyte og

kampen er i gang.

3. Contact Kamplederen ber den angripende bryter i parterre å plassere sine hender på ryggen

til motstanderen. Kamplederen beordrer kroppskontakt i stående bryting.

4. Open En bryter oppfordres til å bryte mer "åpent".

5. Dawai Kamplederen oppfordrer til økt aktivitet.

6. Attention Kamplederen sier til den passive bryter at en advarsel er nær forestående hvis

det ikke inntas korrekt parterre posisjon.

7. Action Bryteren må fullføre det grep han har festet.

8. Head up Bryteren oppfordres til ikke å gå med hodet lavt, det anses for passivitet, og man

får

ikke angripe med bøyd hode.

9. Jambe Bryteren har begått en feil med bena (gresk-romersk)

10. Position Den underliggende bryters utgangsposisjon ved bryting i parterre.

11. A terre Kampen skal fortsette i parterre.

12. Place Med et håndslag i matta samtidig med uttalelsen av ordet "place", påminner

kamplederen bryteren om at han ikke må rømme fra matta.

13. Danger Farlig situasjon.

14. Fault Ulovlig grep eller regelbrudd..

15. Stop Kampen stoppes.

16. Zone Ordet skal ropes høyt når bryterne går ut i passivitetssonen.

17. Continuer Brytingen skal gjenopptas etter ordre fra kamplederen.

18. Time-out Kamplederen ber tidtakeren om å stoppe klokken.

19. Centre Bryterne skal gå til midten av matta.

20. Up Kampen skal fortsette i stående.

21. Intervention En i dommerteamet griper inn i kampen.

22. Out Grepet er tatt utenfor matta.

23. O.K. Når sidedommer og mattepresidenten er dekket i en grepssituasjon, kan kampleder

signalisere at grepet er korrekt og intet strider mot reglene.

24. Non Aksjonen er ugyldig, og skal dermed annulleres.

25. Touche Betyr at det er fall.

26. Declare batu Bestemmelse tatt etter et nederlag ved stor overlegenhet.

27. Defaite Motstanderen er beseiret.

28. Disqualification Diskvalifikasjon for brutalitet eller usportslig opptreden.

29. Fin Kampen er slutt.

30. Chronometre Tidtakeren skal ved denne ordre stoppe/starte tidtakingen.

31. Gong Signalet som forteller om kampstart og kampslutt.

32. Jury Turneringsjuryen.

33. Arbitre Kampleder.

34. Judge Sidedommer.

Bryteregler Norsk 2006

Internasjonale bryteregler 2006 39

35. Chef de Tapis Mattepresidenten

36.Consultation Kamplederen rådfører seg med sidedommeren før advarsel, diskvalifikasjon

eller

en annen årsak.

37. Avertissement Kamplederen straffer en bryter for brudd mot reglene

38. Clinic Dommerkurs.

39. Protest Protest mot beslutninger.

40. Docteur Turneringens offisielle lege.

41. Victory Kamplederen viser hvem som har vunnet kampen.

42. No jump. For å indikere grepsflukt i parterre.

43. Clinch se artikkel 51.

44. Scoresheet Dommerskjema

45. Roundsheet Sekretærskjema